Egenvurdering av Mads Payne

Mads Payne er basert på filmen Max Payne, men med en slags komisk vri (Prøvde vi i hvertfall).
Max Payne handler om etterforskeren og familemannen Max som finner sin kone og sitt barn brutalt myrdet i sitt hjem. Max begynner å etterforske litt for seg selv, oppslukt av sin egen hevnlyst dreper han seg oppover i rankene i New Yorks undergrunnsmiljøer og får til slutt drept de ansvarlige. Mads Payne har den samme kjernen men er ikke fullt så detaljert.

Vi hadde en del flotte ideer, men det viste seg at filmen kom til å gå over fem minutters grensen vi hadde fått. Men resultat ble forsåvidt greit. I steden for en "kone" gav vi Mads en hund med navnet Lise. Lise var det han holdt kjærest i verden, lik Max finner han hunden sin Lise drept i sitt eget hjem. Oppslukt av hevn starter han å undersøke litt og kjøper seg informasjon og får vite hvor noen av de ansvarlige for drapet på Lise holder til. Han ender til slutt opp på "Bossen" sitt tilholdssted. Det er slik Max Payne filmen spiller ut, han sloss seg oppover i systemet og det er på mange måter det som er drivkraften i filmen. Vi prøvde og gjøre det samme, men pga. grensen på 5 minutter kom det ikke så veldig bra frem.

I Max Payne får vi vite bakgrunnen til hans hevnlyst via flashbacks gjennom hele filmen. Vi prøvde å gjøre noe av det samme i Mads Payne. Scene 1 starter med at Mads skaffer seg informasjon om denne undergrunnsbanden, en adresse. Hevnlysten og klar er han på vei mot denne adressen, vi puttet da inn et flashback for å vise publikum hvordan han hadde havnet i denne situasjonen. Noe jeg synns fungerte ganske bra.

Skuespillerprestasjonene var ikke akkurat profosjonelt. Vi er jo alle godt kjennt med hverandre og har som regel ikke noen problemer med å "slå seg løs" i hverandres nærvær, men med en gang man fikk et kamera rettet mot seg ble alt liksom så teit. Det ble en god del tabber ol. Og selv det ble en del arbeid med klipping fordi vi rett og slett sugde, gav det oss en god latter.

Rent teknisk hadde vi både opp og nedturer (Mest nedturer).
Jeg tror vi var litt uheldig med valget av kamerastativ, det var tungvint og tukle med, men vi fannt et vis å gjøre det på.
Sindre sin PC fungerte ikke under redigeringsperioden og vi var dermed nødt til å redigere hos meg. Vi var ganske avhengig av Sindre når det gjaldt redigering og han var dermed nødt til å pendle mellom Borgenhaugen og Kurland vær gang vi skulle redigere. Ja, vi tilbrakte mange timer foran pc'n her på borgenhaugen men vi kom i mål til slutt.